Ok.
Jeg har i dag oppdatert firmware - på ei mus.
Når ble de lure nok til å trenge firmware? Antagelig sammen med led/optikk-variantene.
Og hva hindrer dem fra å gro et virtuelt keyboard om natta og bedrive bruteforcing av passordet mitt? Ingenting jeg vet om.
(Ok, feedback er et problem. Men det fins usb skjermkort... :p)
Monday, 17 October 2011
Wednesday, 17 August 2011
Verbbøyingsgalskap
Japansk er fleksibelt og komplisert. La oss ta et tilfeldig verb, taberu - å spise.
For det første er ikke ordbok-formen av verbet infinitiv på japansk. Ordbokformen av verbet er "uformell ikke-fortid" - kan hende det skjer omtrent nå, kan hende en bare har vage planer om det en gang i fremtiden, men det er iallfall ikke ferdig med å skje.
"Watashi wa niku ga taberu." - Jeg spiser kjøtt. Temmelig generell og uformell vending. Om du allerede snakker om deg selv og det du liker, vil du vanligvis sløyfe de to første ordene. "Niku ga taberu." - Spiser kjøtt.
Det er uformelt, dog. I høflig samtale med folk du ikke kjenner godt, vil du vanligvis bruke en normalt høflig form. "Niku ga tabemasu." (uttales "Niku ga tabemas".)
Men hvis du vanligvis ikke spiser kjøtt, vil du kanskje uttrykke det. "Niku ga tabemasen." - Spiser ikke kjøtt. Å bøye verb i positive og negative former er en typisk japansk ting. Fremdeles en veldig generell vending.
"Niku ga tabetai desu." - Har lyst til å spise kjøtt. Her er verbet gjort om til et adjektiv "lyst til å spise", mens "desu" = har.
"Niku ga tabete mimasu." - Kan prøve å spise kjøtt og se hvordan det går. Her er du usikker på om dette er noe for deg. "Mimasu" er høflig ikkefortid av "å se", her som hjelpeverb.
"Niku ga tabete mitai desu." - Har lyst til å prøve å spise kjøtt og se hvordan det går. Kombinasjon av de to over.
"Niku ga tabete imasu." - Spiser kjøtt akkurat nå. "-te imasu" er noe ala "am -ing"-form på engelsk.
"Niku ga tabete iru hito." - Personen som spiser kjøtt akkurat nå. "Iru" er den ikke-høflige kortformen av "imasu", når du bruker en hel frase som et adjektiv så brukes korte bøyinger.
"Niku ga tabemashou." - La oss spise kjøtt! Høflig men direkte.
"Niku ga tabemasen ka." - Skal vi ikke spise kjøtt? Indirekte invitt, høfligere.
"Niku ga taberaremasen." - Kan ikke spise kjøtt. Potensiell, høflig ikkefortid, negativ form.
"Niku ga tabemashita." - Har spist kjøtt.
"Niku wa tabeta koto ga arimasen." - Har aldri spist kjøtt. Uformell fortid pga. hjelpeordene etterpå. En mer klumpete og direkte oversettelse blir "Erfaringen å ha spist kjøtt, har jeg ikke."
"Niku wa tabenai tsumori desu." - Har ikke planer om å spise kjøtt. Negativ uformell ikkefortid + hjelpeord.
"Niku wa tabenakute wa ikemasen." - Må spise kjøtt. ("Kan da ikke la være å spise...")
"Niku ga tabeta hou ga ii desu." - Bør spise kjøtt. Formaning, "Det er bedre (for deg/meg) å..."
"Niku ga tabesugite wa ikemasen." - Ikke forspis deg på kjøtt. Her er taberu blitt til det sammensatte verbet tabesugiru, der -sugiru betyr "for mye".
... og jeg har fremdeles bare såvidt begynt på Genki II. Mange flere sammensetninger og former ligger på lur og venter. Og taberu er et enkelt, regulært verb i forhold til mange andre.
Det er da litt gøy. :)
また、ね！
For det første er ikke ordbok-formen av verbet infinitiv på japansk. Ordbokformen av verbet er "uformell ikke-fortid" - kan hende det skjer omtrent nå, kan hende en bare har vage planer om det en gang i fremtiden, men det er iallfall ikke ferdig med å skje.
"Watashi wa niku ga taberu." - Jeg spiser kjøtt. Temmelig generell og uformell vending. Om du allerede snakker om deg selv og det du liker, vil du vanligvis sløyfe de to første ordene. "Niku ga taberu." - Spiser kjøtt.
Det er uformelt, dog. I høflig samtale med folk du ikke kjenner godt, vil du vanligvis bruke en normalt høflig form. "Niku ga tabemasu." (uttales "Niku ga tabemas".)
Men hvis du vanligvis ikke spiser kjøtt, vil du kanskje uttrykke det. "Niku ga tabemasen." - Spiser ikke kjøtt. Å bøye verb i positive og negative former er en typisk japansk ting. Fremdeles en veldig generell vending.
"Niku ga tabetai desu." - Har lyst til å spise kjøtt. Her er verbet gjort om til et adjektiv "lyst til å spise", mens "desu" = har.
"Niku ga tabete mimasu." - Kan prøve å spise kjøtt og se hvordan det går. Her er du usikker på om dette er noe for deg. "Mimasu" er høflig ikkefortid av "å se", her som hjelpeverb.
"Niku ga tabete mitai desu." - Har lyst til å prøve å spise kjøtt og se hvordan det går. Kombinasjon av de to over.
"Niku ga tabete imasu." - Spiser kjøtt akkurat nå. "-te imasu" er noe ala "am -ing"-form på engelsk.
"Niku ga tabete iru hito." - Personen som spiser kjøtt akkurat nå. "Iru" er den ikke-høflige kortformen av "imasu", når du bruker en hel frase som et adjektiv så brukes korte bøyinger.
"Niku ga tabemashou." - La oss spise kjøtt! Høflig men direkte.
"Niku ga tabemasen ka." - Skal vi ikke spise kjøtt? Indirekte invitt, høfligere.
"Niku ga taberaremasen." - Kan ikke spise kjøtt. Potensiell, høflig ikkefortid, negativ form.
"Niku ga tabemashita." - Har spist kjøtt.
"Niku wa tabeta koto ga arimasen." - Har aldri spist kjøtt. Uformell fortid pga. hjelpeordene etterpå. En mer klumpete og direkte oversettelse blir "Erfaringen å ha spist kjøtt, har jeg ikke."
"Niku wa tabenai tsumori desu." - Har ikke planer om å spise kjøtt. Negativ uformell ikkefortid + hjelpeord.
"Niku wa tabenakute wa ikemasen." - Må spise kjøtt. ("Kan da ikke la være å spise...")
"Niku ga tabeta hou ga ii desu." - Bør spise kjøtt. Formaning, "Det er bedre (for deg/meg) å..."
"Niku ga tabesugite wa ikemasen." - Ikke forspis deg på kjøtt. Her er taberu blitt til det sammensatte verbet tabesugiru, der -sugiru betyr "for mye".
... og jeg har fremdeles bare såvidt begynt på Genki II. Mange flere sammensetninger og former ligger på lur og venter. Og taberu er et enkelt, regulært verb i forhold til mange andre.
Det er da litt gøy. :)
また、ね！
Subscribe to:
Posts (Atom)